Babita er en lilla jente fra mitt andre kull.
Hun har sin pappas tyngde og sin mammas fantastiske gemytt. En liten kosebolle.
Hun henger fast i meg stort sett hele tiden. Noe hun synes er veldig fint er å være med meg på besøk på sykehjemmet. Da går hun fra fang til fang, med halen rett opp og maler som en maskin.
Hun elsker å ligge på fanget og maler bare vi prater til henne. Men når hun leker med de andre kattene må vi bare passe oss. Da går hun på med dødsforakt.